Rumantsch - Retoromansk

Rumantsch, eller Romontsch, som gjerne kalles retoromansk*

på norsk, er et romansk språk som er bevart helt til i dag i sørøst-Sveits. Språket tales utelukkende i kanton Graubünden, men ble talt på et noe større område rundt Alpene. Den gang som nå fortrenges rumantsch i større og større grad av tysk i Sveits, men fremdeles finnes det opptil 100 000 modige sjeler som i større eller mindre omfang behersker den grenen av retoromansk som altså kalles rumantsch. Dets nærmeste slektninger er italiensk i sør og fransk i vest. Litt lenger ut i slekta finner vi de romanske språkene portugisisk, spansk, katalansk og rumensk. Alle disse har sitt utspring i Romerrikets latin som ble talt i Roma, og derfra spredt utover Europa med nye erobringer og bosettinger. Gjennom årenes løp har lydforskyvninger, isolasjon eller geografisk avstand gitt opphav til ulik uttale til Romas latin rundt om i det store gamle Romerriket, slik at datidens latin opptrer som forskjellige språk i de nåværende nasjonalstatene Portugal, Spania, Andorra, Frankrike, Belgia, Luxembourg, Monaco, Italia, San Marino, Vatikanet, Sveits, Romania og Moldova.

( * : Retoromansk gjelder også som samlebetegnelse for de 3 språkene rumantsch / romontsch, ladinsk / dolomittladinsk og furlan / friulisk, de 2 sistnevnte tales i Norditalia ).

Romanske språk har meget lik grammatikalsk oppbygning, og det er derfor lett å avsløre et romansk språks struktur. Uttalen derimot av den gamle latinen varierer fra land til land, slik at folk med slike målføre ikke umiddelbart kan forstå hverandre, særlig hvis den geografiske avstanden mellom dem er stor.

Rumantsch-talende folk har den fordelen at deres språk ligger ca midt mellom fransk og italiensk. Dette betyr altså at fransk og italiensk ikke byr på mye plunder og heft når disse skal læres, i den grad man må legge mye energi i selve innlæringen. De fleste forstår italiensk passivt uten selv å bruke det, slik som vi nordmenn gjør det med svensk. Rent lydlig har fransk forskjøvet seg en del fra rumantsch og dermed også kjerneområdet Roma, men med moderne media som TV- og radiosendinger på fransk, pluss litt skolegang, så skulle alt ligge til rette for at retoromansk-talende folk er trespråklig allerede som unge folk. I tillegg til dette lærer de naturligvis engelsk og tysk.

SLEKTSKAPSFORHOLD MELLOM DE ROMANSKE SPRÅKENE :

Grovt sett ser de glidende overgangene fra Portugal i vest til Romania i øst slik ut:

Portugisisk - Galisisk - Spansk

Spansk - Katalansk - Sydfransk

Sydfransk - Frankoprovencalsk (arpitan) - Nordfransk

Fransk - Retoromansk - Norditaliensk - Syditaliensk

Italiensk - Sardisk på Sardinia

Italiensk - Istrisk på Istriahalvøya - Dalmatisk (utdødd)

Rumensk helt i øst, altså Romania og Moldova

RADIO RUMANTSCH via internett

Man kan høre rumantsch daglig ved å lytte til radiosendingene via nettradio fra RTR - Radio e Televisiun Svizra Rumantscha. Adressen er: www.rtr.ch og trykk deretter "live radio" (Tadlar radio, PC) eller (Tadlar radio, Mac). "Tadlar" betyr "å lytte på".
NB NB : "Tadlar cun Real Player" (nettradio med Real Player) er den aller aller beste å bruke. Med denne kan man i inntil én time spole frem og tilbake i ei direktesendt sending etter at sendetidspunktet fant sted. Dette er særdeles nyttig for å lære språket, høre ord, uttrykk, sanger etc. Dette tillater oss nemlig å skrive ned ting man finner interessant.

På denne sida finner man også fanen "radio". Her står radioprogrammet og "musica actuala" til en hver tid. Nyheter er det hver hele time, og bilder av nyhetsoppleserne og øvrige ansatte finnes under fanen "Interpresa" og videre "CollavuraturAs". Programlederne bruker sin dialekt, mens nyhetsoppleserne hver heltime bruker standardnormen "Rumantsch Grischun", tilsvarende vårt skrevne bokmål. Denne standardnormen er KUN en skriftnorm, IKKE en muntlig levende dialekt blant retoromanske folk.

Under "CollavuraturAs" er det for øvrig bilder av alle som jobber i RTR.

Under fanen "Radio" blir eldre sendinger og radioprogram også lagt ut som podcast under "Emissiuns" i menyen helt til venstre. Se også "Podcast". For retoromanske TV-sendinger, se televisiun.

Her er RTR sin nye logo f.o.m. 2011 :

Den gamle logoen varte fram t.o.m. 2010 :

Av dialektfargekartet ser vi at det finnes 5 hoveddialekter fra vest mot øst :

Sursilvan - Surselvisk i Surselva. Denne står lengst unna italiensk.
Sutsilvan - Sutselvisk i Sutselva. Også denne står langt unna italiensk.
Surmiran - Surmeirisk i Sursés. Har delvis italienske "innslag".
Putèr - Høyengadinsk i Øvre Engadin. Står litt nærmere italiensk.
Vallader - Lavengadinsk i Nedre Engadin. Står også noe nær italiensk.

Antall talende av disse 5 hoved-dialektene pr. år 2000 var slik :

Sursilvan - 17900

Sutsilvan - 1100 ( Nordre- og Søndre Sutselva )

Surmiran - 3040

Putèr - 5500

Vallader - 6450 ( 1700 har undervarianten Jauer i Val Müstair )

Sursilvan har en undervariant helt i vest : Tuatschin i dalen Tujetsch. (Om tuatschin på norsk).

Surmiran har en undervariant i Bergün som kalles Bargunsegner (Omtalt på norsk i artikkelen om surmiran).

Surmiran har også fenomenet der diftonger blir erstatta av en enkel vokal + k (Omtalt på norsk under punkt 4 (Skriftnorm og lydlige særegenheter) i artikkelen om surmiran).

Vallader har en undervariant i dalen Val Müstair som kalles Jauer (Omtalt på norsk i artikkelen om vallader).

Alle disse dialektene kan faktisk høres på RTR sine daglige radiosendinger, og programlederne (se bilder av dem under fanen "CollavuraturAs" ) fordeler seg språklig slik :

Sursilvan med rulle-R :

Alice Bertogg
Claudia Cathomen

Marionna Lombriser

Olivia Hitz

Nadja Cadonau

Georgina Janki

Hugo Schär

Erwin Caduff

Claudio Spescha

Hubert Giger

Sandra Bianchi-Schocher

Erwin Ardüser

Marlene Leupi

Ursin Cadisch

Linus Livers

Angela Hendry

Patrick Capaul

Eligi Derungs

Roger Alig

René Spescha

Anna Helena Cavelti

Sandro Spreiter

Clau Solèr

Josefina Gaudenz

Christa Soliva

Arno Camenisch

Mariano Tschuor

Martin Cantieni

Sursilvan med skarre - R :

Gaby Degonda

Sandra Carisch

Gabriela Desax

Flavio Huonder

Alexi Monn

Sabrina Hug

Valentin Schmed

Manuela Morgenthaler

Sandra Monn

Gion Hosang

Paula Nay

Adrian Camartin

Esther Berther
Petra Rothmund Giger

Andreas Wieland

Isabella Wieland

Otmar Seiler

Gion Tschuor

Michel Decurtins

Prisca Bigliel

Gion Caviezel

Giusep Giuanin Decurtins

Mirco Manetsch

Bernard Bearth

Prisca Bundi
Renato Alig
Ursin Lechmann

Sutsilvan :

Johann Clopath

Christian Joos

Maria Victoria Haas

Casper Nicca
Martina Caprez
Gian Marco Beeli

Surmiran :

Sergio Guetg

Pia Plaz

Federico Belotti

Roman Liesch

Toni Poltera
Rafael Müller

Beat Jenal

Norbert Jenal

Andrin Willi

Rita Uffer

Maurus Dosch

Benedetto Vigne

Patric Collet

Chatrina Josty ( Bargunsegner )
Olivia Spinatsch

Putèr :

Mathias Kundert
Riccarda Mühlemann

Claudio De Pedrini

Anna Caprez

Niculin Bezzola

Ulrica Derungs-Morell

Guadench Dazzi

Gian Ramming
Philipp Ramming

Martin Valär

Tobia Valär

Claudio Melcher

Isabelle Jaeger

Vallader :

Reto Mayer

Hermann Thom

Chatrina Mooser-Nuotclà

Chasper Pult

Armon Schlegel

Arnold Rauch
Flurina Badel

Jachen Prevost

Curdin Fliri

Esther Krättli

Ladina Heimgartner

Susanna Fanzun

Ruedi Bruderer

Ladina Parli

Cla Schur

Barbla Buchli

Lea Franke

Jauer ( undervariant av Vallader i dalen Val Müstair ) :

Livio Foffa

Gianfadri Conrad

Roman Dobler

David Spinnler

Adrian Stecher

Sara Hauschild

David Truttmann

TV-SENDINGER PÅ RUMANTSCH VIA INTERNETT :

Man kan se tv-sendinger ved å gå inn på www.rtr.ch og klikke på fanen "televisiun". Dagens sendinger står opplista her, og da trykker man bare på ikonet som viser et kamera - og sendinga vises. Eldre sendinger og program legges i arkivet som står helt til venstre under hovedoverskrifta Televisiun. "Minisguard" er barne-TV, og "Telesguard" tilsvarer "Dagsrevyen"

BESKRIVELSER AV ALLE RETOROMANSKE LANDSBYER

På tysk wikipedia finnes gode oversikter, beskrivelser og bilder av ALLE administrative regioner, kommuner, steder og landsbyer i kanton Graubünden. Disse er nyttige for å bli kjent med geografien. Merk at alle stedene har et tysk navn og et tilsvarende retoromansk navn :

Surselva som omfatter områdene :

Val Tujetsch

Val Medel

La Cadi

Mustér og omegn

Vuorz og omegn

La Foppa / Gruob

Lumnezia med Valsertal

Stussavgia

Sutselva som omfatter områdene :

il Plaun ( Imboden ) i nord

Mantogna ( Heinzenberg )

Tumleastga ( Domleschg )

Tusaun ( Thusis )

Val Schons ( Schams )

Val Ferrera ( Ferreratal )

Valragn ( Rheinwald )

Val d´Avras ( Avers )

Surmeir som omfatter områdene :

Planoiras / Lai og Vaz ( Lenzerheide-platået og Vaz )

Val d´Alvra ( Nedre- og Midtre Albulatal )

Bergün ( Øvre Albula-dal )

Sursés ( Oberhalbstein ) med Beiva / Bivio (italiensk)

Engadin´ Aulta / Oberengadin / Øvre Engadin

Engadina Bassa / Unterengadin / Nedre Engadin inkl. Val Müstair

AVIS

Mandag til fredag utkommer avisa "La Quotidiana" som trykker sine reportasjer på ikke mindre enn 6 skriftnormer, altså de 5 hoveddialektene i tillegg til en standarisert norm for dem alle konstruert i 1982 kalt "Rumantsch Grischun", en parallell til vårt bokmål.

"La Quotidiana" kom ut første gang i 1997 som et resultat av sammenslåing mellom flere mindre retoromanskspråklige aviser som kom ut kun noen få dager hver uke.

La Quotidiana kommer ut mandag til fredag hver uke

Man kan enkelt abonnere på La Quotidiana ved henvendelse til avisredaksjonen (velg "La Quotidiana" i flervalgsmenyen). Til Norge går ferden ganske raskt, dagen etter utgivelse ligger avisa i norske postkasser. Prisen er også hyggelig, 650 kroner inkludert porto for 3 måneder. Velger man årsabonnement, blir prisen lavere.

Førsteutgaven 6. januar 1997

Avisene som gikk inn i La Quotidiana het "Gasetta Romontscha", "Casa Paterna / La Pùnt" og "Fögl Ladin" :

Avisa "La Pagina da Surmeir" eksisterer ennå med en ukentlig utgivelse. Den skrives på dialekten surmiran, og kan også bestilles :

I Engadin kommer også Posta Ladina / Engadiner Post ut 3 ganger ukentlig. Den skriver kun på putèr, vallader ( de 2 retoromanske dialektene i Engadin ) og tysk :

Nyhetsbyrået "Agentura da Novitads Rumantscha" er bidragsyter på rumantsch :

BØKER OG KURS FRA "LIA RUMANTSCHA"

Det finnes bøker og læreverk å få kjøpt som omhandler alle dialektene, og det arrangeres kurs i kanton Graubünden for alle som ønsker å lære rumantsch som helhet eller bare én av dialektene.

For kurs, se Lia Rumantscha og / eller fanen "products".

Her er tekstene til kursserien "En Lingia Directa" innlest på CD-plater.

Her er fasit til oppgavene i kursserien "En Lingia Directa"

Kurs i Sursilvan

Kurs i Sutsilvan

Kurs i Surmiran

Kurs i Putèr

Kurs i Vallader

Kurs i RG, Rumantsch Grischun, en felles skriftnorm.

For bøker generelt, se www.liarumantscha.ch og fanene "libraria online" og / eller "cudeschs".

Lærebøker ( Meds d´instrucziun ).

Ordbøker ( Dicziunaris )

Sang og musikk ( Chant e musica )

Bilder av de ansatte i Lia Rumantscha, den retoromanske liga.

Logoen til Ligia Romontscha

GROVINNDELING : Fra 5 til 3 større dialektområder !

De 5 hoveddialektene kan, med bakgrunn i likheter mellom noen av dem, slåes sammen til 3 større "dialektenheter". Man får da følgende konstellasjoner og navn / merkelapper :

1 : Sursilvan helt i vest.

2: Sutsilvan og surmiran i midten kan kalles sentralretoromansk / mittelbündnerisch på tysk.

3: Putèr og vallader i Engadin kalles ofte rumantsch ladin.

Dermed kan et kart over grovinndelinga se slik ut :

I de 3 sydvendte dalene ( gult på kartet ovenfor ) i Graubünden tales norditalienske dialekter ( lombardisk ). Disse 3 dalene, kalt "las valladas italianas" eller "las valladas dil sid" ( dalene i syd ), heter :

1: Misox i vest, bestående av 2 dalfører Val Calanca og Val Mesolcina.

2: Bergell / Val Bregaglia i midten. Her tales bargajot som har noen likheter med retoromansk. Bargajot tales óg i landsbyen Bivio som ligger i Sursés rett nord for Val Bregaglia. I Bivio kalles dialekten bivianer.

3: Puschlav / Val Poschiavo i øst.

MERKNAD : Nord i den italienskspråklige nabokantonen Ticino / Tessin ligger et dalføre som heter Valle Leventina hvor dialekten ligner litt på retoromansk, er imidlertid italiensk.

DIALEKTKART

På det første dialektkartet nedenfor sees godt dalen Val Müstair der dialekten "Jauer" tales ( mørkeblå farge ) :