mandag 30. mars 2009

Rumantsch - ekte avkom av Romas latin i Alpene




Rumantsch, eller Romontsch, som gjerne kalles retoromansk*
på norsk, er et romansk språk som er bevart helt til i dag i sørøst-Sveits. Språket tales utelukkende i kanton Graubünden, men ble talt på et noe større område rundt Alpene. Den gang som nå fortrenges rumantsch i større og større grad av tysk i Sveits, men fremdeles finnes det opptil 100 000 modige sjeler som i større eller mindre omfang behersker den grenen av retoromansk som altså kalles rumantsch. Dets nærmeste slektninger er italiensk i sør og fransk i vest. Litt lenger ut i slekta finner vi de romanske språkene portugisisk, spansk, katalansk og rumensk. Alle disse har sitt utspring i Romerrikets latin som ble talt i Roma, og derfra spredt utover Europa med nye erobringer og bosettinger. Gjennom årenes løp har lydforskyvninger, isolasjon eller geografisk avstand gitt opphav til ulik uttale til Romas latin rundt om i det store gamle Romerriket, slik at datidens latin opptrer som forskjellige språk i de nåværende nasjonalstatene Portugal, Spania, Andorra, Frankrike, Belgia, Luxembourg, Monaco, Italia, San Marino, Vatikanet, Sveits, Romania og Moldova.


( * : Retoromansk gjelder også som samlebetegnelse for de 3 språkene rumantsch / romontsch, ladinsk / dolomittladinsk og furlan / friulisk, de 2 sistnevnte tales i Norditalia ).

Romanske språk har meget lik grammatikalsk oppbygning, og det er derfor lett å avsløre et romansk språks struktur. Uttalen derimot av den gamle latinen varierer fra land til land, slik at folk med slike målføre ikke umiddelbart kan forstå hverandre, særlig hvis den geografiske avstanden mellom dem er stor.

Rumantsch-talende folk har den fordelen at deres språk ligger ca midt mellom fransk og italiensk. Dette betyr altså at fransk og italiensk ikke byr på mye plunder og heft når disse skal læres, i den grad man må legge mye energi i selve innlæringen. De fleste forstår italiensk passivt uten selv å bruke det, slik som vi nordmenn gjør det med svensk. Rent lydlig har fransk forskjøvet seg en del fra rumantsch og dermed også kjerneområdet Roma, men med moderne media som TV- og radiosendinger på fransk, pluss litt skolegang, så skulle alt ligge til rette for at retoromansk-talende folk er trespråklig allerede som unge folk. I tillegg til dette lærer de naturligvis engelsk og tysk.

SLEKTSKAPSFORHOLD MELLOM DE ROMANSKE SPRÅKENE :

Grovt sett ser de glidende overgangene fra Portugal i vest til Romania i øst slik ut:

Portugisisk - Galisisk - Spansk
Spansk - Katalansk - Sydfransk
Sydfransk - Frankoprovencalsk (arpitan) - Nordfransk
Fransk - Retoromansk - Norditaliensk - Syditaliensk
Italiensk - Sardisk på Sardinia
Italiensk - Istrisk på Istriahalvøya - Dalmatisk (utdødd)
Rumensk helt i øst, altså Romania og Moldova



RADIO RUMANTSCH via internett

Man kan høre rumantsch daglig ved å lytte til radiosendingene via nettradio fra RTR - Radio e Televisiun Svizra Rumantscha. Adressen er: www.rtr.ch og trykk deretter "live radio" (Tadlar radio, PC) eller (Tadlar radio, Mac). "Tadlar" betyr "å lytte på".
NB NB : "Tadlar cun Real Player" (nettradio med Real Player) er den aller aller beste å bruke. Med denne kan man i inntil én time spole frem og tilbake i ei direktesendt sending etter at sendetidspunktet fant sted. Dette er særdeles nyttig for å lære språket, høre ord, uttrykk, sanger etc. Dette tillater oss nemlig å skrive ned ting man finner interessant.

På denne sida finner man også fanen "radio". Her står radioprogrammet og "musica actuala" til en hver tid. Nyheter er det hver hele time, og bilder av nyhetsoppleserne og øvrige ansatte finnes under fanen "Interpresa" og videre "CollavuraturAs". Programlederne bruker sin dialekt, mens nyhetsoppleserne hver heltime bruker standardnormen "Rumantsch Grischun", tilsvarende vårt skrevne bokmål. Denne standardnormen er KUN en skriftnorm, IKKE en muntlig levende dialekt blant retoromanske folk.
Under "CollavuraturAs" er det for øvrig bilder av alle som jobber i RTR.
Under fanen "Radio" blir eldre sendinger og radioprogram også lagt ut som podcast under "Emissiuns" i menyen helt til venstre. Se også "Podcast". For retoromanske TV-sendinger, se televisiun.

Her er RTR sin nye logo f.o.m. 2011 :

Den gamle logoen varte fram t.o.m. 2010 :




Av dialektfargekartet ser vi at det finnes 5 hoveddialekter fra vest mot øst :
  1. Sursilvan - Surselvisk i Surselva. Denne står lengst unna italiensk.
  2. Sutsilvan - Sutselvisk i Sutselva. Også denne står langt unna italiensk.
  3. Surmiran - Surmeirisk i Sursés. Har delvis italienske "innslag".
  4. Putèr - Høyengadinsk i Øvre Engadin. Står litt nærmere italiensk.
  5. Vallader - Lavengadinsk i Nedre Engadin. Står også noe nær italiensk.

Antall talende av disse 5 hoved-dialektene pr. år 2000 var slik :

Sursilvan - 17900
Sutsilvan - 1100 ( Nordre- og Søndre Sutselva )
Surmiran - 3040
Putèr - 5500
Vallader - 6450 ( 1700 har undervarianten Jauer i Val Müstair )



Surmiran har også fenomenet der diftonger blir erstatta av en enkel vokal + k (Omtalt på norsk under punkt 4 (Skriftnorm og lydlige særegenheter) i artikkelen om surmiran).



Alle disse dialektene kan faktisk høres på RTR sine daglige radiosendinger, og programlederne (se bilder av dem under fanen "CollavuraturAs" ) fordeler seg språklig slik :

  • Sursilvan med rulle-R :
Alice Bertogg
Claudia Cathomen
Marionna Lombriser
Olivia Hitz
Nadja Cadonau
Georgina Janki
Hugo Schär
Erwin Caduff
Claudio Spescha
Hubert Giger
Sandra Bianchi-Schocher
Erwin Ardüser
Marlene Leupi
Ursin Cadisch
Linus Livers
Angela Hendry
Patrick Capaul
Eligi Derungs
Roger Alig
René Spescha
Anna Helena Cavelti
Sandro Spreiter
Clau Solèr
Josefina Gaudenz
Christa Soliva
Arno Camenisch
Mariano Tschuor
Martin Cantieni

  • Sursilvan med skarre - R :
Gaby Degonda
Sandra Carisch
Gabriela Desax
Flavio Huonder
Alexi Monn
Sabrina Hug
Valentin Schmed
Manuela Morgenthaler
Sandra Monn
Gion Hosang
Paula Nay
Adrian Camartin
Esther Berther
Petra Rothmund Giger
Andreas Wieland
Isabella Wieland
Otmar Seiler
Gion Tschuor
Michel Decurtins
Prisca Bigliel
Gion Caviezel
Giusep Giuanin Decurtins
Mirco Manetsch
Bernard Bearth
Prisca Bundi
Renato Alig
Ursin Lechmann

  • Sutsilvan :
Johann Clopath
Christian Joos
Maria Victoria Haas
Casper Nicca
Martina Caprez
Gian Marco Beeli

  • Surmiran :
Sergio Guetg
Pia Plaz
Federico Belotti
Roman Liesch
Toni Poltera
Rafael Müller
Beat Jenal
Norbert Jenal
Andrin Willi
Rita Uffer
Maurus Dosch
Benedetto Vigne
Patric Collet
Chatrina Josty ( Bargunsegner )
Olivia Spinatsch

  • Putèr :
Mathias Kundert
Riccarda Mühlemann                        
Claudio De Pedrini
Anna Caprez
Niculin Bezzola
Ulrica Derungs-Morell
Guadench Dazzi
Gian Ramming
Philipp Ramming
Martin Valär
Tobia Valär
Claudio Melcher
Isabelle Jaeger

  • Vallader :
Reto Mayer
Hermann Thom
Chatrina Mooser-Nuotclà
Chasper Pult
Armon Schlegel
Arnold Rauch
Flurina Badel
Jachen Prevost
Curdin Fliri
Esther Krättli
Ladina Heimgartner
Susanna Fanzun
Ruedi Bruderer
Ladina Parli

Cla Schur
Barbla Buchli
Lea Franke
Livio Foffa
Gianfadri Conrad
Roman Dobler
David Spinnler
Adrian Stecher
Sara Hauschild
David Truttmann


TV-SENDINGER PÅ RUMANTSCH VIA INTERNETT :

Man kan se tv-sendinger ved å gå inn på www.rtr.ch og klikke på fanen "televisiun". Dagens sendinger står opplista her, og da trykker man bare på ikonet som viser et kamera - og sendinga vises. Eldre sendinger og program legges i arkivet som står helt til venstre under hovedoverskrifta Televisiun. "Minisguard" er barne-TV, og "Telesguard" tilsvarer "Dagsrevyen"



BESKRIVELSER AV ALLE RETOROMANSKE LANDSBYER

På tysk wikipedia finnes gode oversikter, beskrivelser og bilder av ALLE administrative regioner, kommuner, steder og landsbyer i kanton Graubünden. Disse er nyttige for å bli kjent med geografien. Merk at alle stedene har et tysk navn og et tilsvarende retoromansk navn :

Surselva som omfatter områdene :

Mustér og omegn
Vuorz og omegn
La Foppa / Gruob
Lumnezia med Valsertal

Sutselva som omfatter områdene :

il Plaun ( Imboden ) i nord
Val Ferrera ( Ferreratal )
Valragn ( Rheinwald )
Val d´Avras ( Avers )

Surmeir som omfatter områdene :

Planoiras / Lai og Vaz ( Lenzerheide-platået og Vaz )
Val d´Alvra ( Nedre- og Midtre Albulatal )
Bergün ( Øvre Albula-dal )
Sursés ( Oberhalbstein ) med Beiva / Bivio (italiensk)

Engadin´ Aulta / Oberengadin / Øvre Engadin

Engadina Bassa / Unterengadin / Nedre Engadin inkl. Val Müstair


AVIS

Mandag til fredag utkommer avisa "La Quotidiana" som trykker sine reportasjer på ikke mindre enn 6 skriftnormer, altså de 5 hoveddialektene i tillegg til en standarisert norm for dem alle konstruert i 1982 kalt "Rumantsch Grischun", en parallell til vårt bokmål.
"La Quotidiana" kom ut første gang i 1997 som et resultat av sammenslåing mellom flere mindre retoromanskspråklige aviser som kom ut kun noen få dager hver uke.


La Quotidiana kommer ut mandag til fredag hver uke

Man kan enkelt abonnere på La Quotidiana ved henvendelse til avisredaksjonen (velg "La Quotidiana" i flervalgsmenyen). Til Norge går ferden ganske raskt, dagen etter utgivelse ligger avisa i norske postkasser. Prisen er også hyggelig, 650 kroner inkludert porto for 3 måneder. Velger man årsabonnement, blir prisen lavere.


Førsteutgaven 6. januar 1997

Avisene som gikk inn i La Quotidiana het "Gasetta Romontscha", "Casa Paterna / La Pùnt" og "Fögl Ladin" :


Avisa "La Pagina da Surmeir" eksisterer ennå med en ukentlig utgivelse. Den skrives på dialekten surmiran, og kan også bestilles :


I Engadin kommer også Posta Ladina / Engadiner Post ut 3 ganger ukentlig. Den skriver kun på putèr, vallader ( de 2 retoromanske dialektene i Engadin ) og tysk :


Nyhetsbyrået "Agentura da Novitads Rumantscha" er bidragsyter på rumantsch :





BØKER OG KURS FRA "LIA RUMANTSCHA"

Det finnes bøker og læreverk å få kjøpt som omhandler alle dialektene, og det arrangeres kurs i kanton Graubünden for alle som ønsker å lære rumantsch som helhet eller bare én av dialektene.
For kurs, se Lia Rumantscha og / eller fanen "products".
Her er tekstene til kursserien "En Lingia Directa" innlest på CD-plater.
Her er fasit til oppgavene i kursserien "En Lingia Directa"

Kurs i Sursilvan
Kurs i Sutsilvan
Kurs i Surmiran
Kurs i Putèr
Kurs i Vallader
Kurs i RG, Rumantsch Grischun, en felles skriftnorm.

For bøker generelt, se www.liarumantscha.ch og fanene "libraria online" og / eller "cudeschs".
Lærebøker ( Meds d´instrucziun ).
Ordbøker ( Dicziunaris )
Sang og musikk ( Chant e musica )

Bilder av de ansatte i Lia Rumantscha, den retoromanske liga.

Logoen til Ligia Romontscha


GROVINNDELING : Fra 5 til 3 større dialektområder !

De 5 hoveddialektene kan, med bakgrunn i likheter mellom noen av dem, slåes sammen til 3 større "dialektenheter". Man får da følgende konstellasjoner og navn / merkelapper :

1 : Sursilvan helt i vest.

2: Sutsilvan og surmiran i midten kan kalles sentralretoromansk / mittelbündnerisch på tysk.

3: Putèr og vallader i Engadin kalles ofte rumantsch ladin.

Dermed kan et kart over grovinndelinga se slik ut :
I de 3 sydvendte dalene ( gult på kartet ovenfor ) i Graubünden tales norditalienske dialekter ( lombardisk ). Disse 3 dalene, kalt "las valladas italianas" eller "las valladas dil sid" ( dalene i syd ), heter :

1: Misox i vest, bestående av 2 dalfører Val Calanca og Val Mesolcina.

2: Bergell / Val Bregaglia i midten. Her tales bargajot som har noen likheter med retoromansk. Bargajot tales óg i landsbyen Bivio som ligger i Sursés rett nord for Val Bregaglia. I Bivio kalles dialekten bivianer.

3: Puschlav / Val Poschiavo i øst.

MERKNAD : Nord i den italienskspråklige nabokantonen Ticino / Tessin ligger et dalføre som heter Valle Leventina hvor dialekten ligner litt på retoromansk, er imidlertid italiensk.


DIALEKTKART

På det første dialektkartet nedenfor sees godt dalen Val Müstair der dialekten "Jauer" tales ( mørkeblå farge ) :

































KONFESJON

I Graubünden er konfesjonen delt mellom protestanter og katolikker :
( Rødt : Protestantiske områder )
( Blått : Katolske områder )



Diverse linker til språkkart, språksider, fakta og generell info :

www.proel.org (om indoeuropeiske språk )

www.romontsch.ch ( om Sursilvan og retoromansk )


www.pledari.ch/mypledari/ (online ordbok)

( en grammatikk på 130 sider )

www.liarumantscha.ch (generell info om språket)

( En publikasjon på engelsk fra Lia Rumantscha, med fargekart )
(Samme publikasjon fins på retoromansk, tysk, fransk, italiensk )

( En publikasjon på tysk, fakta / tall / info )

www.thendry.ch ( Om Tujetsch-dialekten i Surselva )

www.thendry.ch ( Fakta og historie om Tujetsch )


www.drg.ch ( Dicziunari Rumantsch Grischun )



www.suedostschweiz.ch ( dagsavisa La Quotidiana )

www.about.ch/culture/index.html ( ord og vendinger )

www.graubuenden.ch (kantonen i Sveits der rumantsch tales)

www.vallumnezia.ch ( Dalen Lumnezia i Surselva )

www.gr.ch ( Film og fakta om kanton Graubünden )

www.swissinfo.ch ( Artikler på tysk om rumantsch )

www.quartalingua.ch/ ( Quarta Lingua, det 4. språk )

www.simsalabim.rtr.ch/Son-Nicla ( Hør ulike julevers på
alle 5 hoveddialektene : sursilvan, sutsilvan, surmiran, putèr og vallader )

www.punts.ch ( Ungdomsmagasin på retoromansk og tysk )

www.chatta.ch ( Artikler om Rumantsch Grischun )

www.frr.ch ( Fundaziun Retoromana )



ALLE dialektfargekarta er henta fra www.wikipedia.no




2 kommentarer:

  1. Hei.
    Jeg luerer på en liten ting ang. retoromansk grammatikk.
    Hvordan bruker de delingsartikken?

    Mvh Sigurd M. N. Oppegaard

    SvarSlett
  2. Hei Sigurd M.N. Oppegaard
    Den retoromanske grammatikken ligger nært opp til italiensk (som sammen med sardisk på Sardinia) som er den gamle latinens nærmeste slektninger. Delingsartikkelen brukes meget ofte på retoromansk. Nesten samtlige setninger inneholder denne. Du vet vel allerede, antar jeg, at latinbaserte språk bruker denne der vi germanere bruker andre måter å uttrykke forhold innbyrdes i en setning, så som:
    -preposisjoner
    -sammensatt substantiv av 2 ( f.eks. litteraturhistorie = istorgia dalla litteratura ) og scola da recrut = rekruttskole
    -genitiv ( skolens elever = ils scolars dalla scola ) og

    -klokkeslett: Dodisch dallas indesch = 10.48 , dodisch betyr tolv og indesch betyr elleve. Dallas 14.00 allas 17-00 betyr fra 14 til 17.
    -il di da scola da musica= musikkskolens dag.

    Hvis du kan fransk, er det også mye samsvar her. Og dette er nokså forvirrende for oss, siden vi ikke bruker delingsartikkel på norsk.
    Som på fransk og italiensk smelter denne ofte sammen med andre artikler:
    Hankjønn entall =dal ( digl , dil,
    Hunnkjønn entall=da la ( dalla )
    Hankjønn flertall=dals ( digls, dils,
    Hunkjønn flertall=da las (dallas )

    Formene i parentes brukes ofte i de 5 dialektene, formene uten parentes brukes i det standariserte RG=Rumantsch Grischun (vårt bokmål).

    Håper jeg har gitt noen klargjørende eksempler. Se for øvrig denne 132-siders grammatikken på nettet på følgende link : http://www.unifr.ch/rheto/documents/Gramminstr.pdf
    På side 73 står en tabell over disse formene.

    Håper dette var et godt svar, spør gjerne om noe skulle være uklart, så skal jeg svare som best jeg kan.

    Vennlig hilsen André

    SvarSlett